NPIF

Spis deg frisk!

 Forum 

Tarm -hjerne forbindelsen mulig og sannsynlig

(Med hovedvekt på autisme)

K. L. Reichelt, Forsker 1 emerit. Dr med Ped Forsk Avd. Universitetssykehuset i Oslo, Rikshospitalet,N-0424, Oslo,

E mail : Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vi har i årevis ment at tarm – hjerneaksen er kritisk for en del psykiatriske sykdommer.

Skal dette være slik må fysiologiske mekanismer foreligge som gjør dette sannsynlig og er etterprøvbart. Ettersom autisme har en betydelig genetisk komponent (1,2) må der være kjemiske endringer. Det er proteinene (enzymene) som er genetikkens knivsegg og utfører den kjemiske jobb som må gjøres. Er der feil i den genetiske koden uten at dette endrer enzymaktivitet, er mutasjonen av liten betydning. Delvis defekte proteiner (enzymer) kan ofte stimuleres av kofaktorer som ofte er vitaminer, hormoner, osv.(3)

a->E1->b->E2->c->E3->D->E4--I ->5(<E5)->f->E6->p

     ­-___feed back_____________________________  ¯

Fig 1. Viser en metabolsk kjede hvor E står for enzymer som katalyserer hvert steg.

Ved enzym E5 mindre enn vanlig (e5), blir derfor produktene f og p lave og D eller flere stoffer foran feilen hoper seg opp. Når ”feed- back” stoffet p også mangler, kan opphopningen skje raskt ettersom E1 ikke hemmes. Man kan redusere a (the input) og/eller tilføre kofaktorer til det haltende enzym e5. I Føllings sykdom er a = Fenylalanin.

Er tarmpåvirkning av hjernen sannsynlig?

A: Fysiologisk mulig og sannsynlig

Peptider dannes i tarmen under fordøyelsen av protein i dyr (4) og menneske(5). Peptider kan påvises i urin etter opptak fra tarmen (6). Proteiner som også opptas intakt i dyr og mennesker (5,6) og som ikke brytes helt ned kan gi peptid økning. Nedsatt peptidnedbrytning øker opptaket fra tarmen og dette gjelder særlig opioider som pga strukturen er tungt nedbrytbare. (7-8). Vi tar faktisk opp intakte proteiner i mennesker (9) og i dyr (10) . Økning i IgA antistoffer i serum kan peke på økt opptak utover det vanlige (11). Dette opptak bekreftes ved at proteiner som spises av mødre kan påvises i deres melk (12-15).

Botulinum toksinet er et godt eksempel. Det tas opp fra tarmen og passerer blod -hjerne barrieren og entrer synapsen, hvor en peptid binding i SNAP -25 proteinet klippes over av denne protease med fatal utgang (16). Prioner hvor et dietært tilført protein påtvinger et endogent protein en tredimensjonal struktur og induserer spongiform encephalit (mad cow’s disease) er et annet eksempel (17).

Inflammasjon av tarmens slimhinne (mucosa) vil redusere nivået av lytiske (spaltende) enzymer som feks i coeliaki, med økt peptid opptak som følge (18) og også økt protein opptak. Hos autister vil casein og gliadin kunne utløse inflammatoriske cytokiner (betennelseshormoner) i slimhinnen (19), og panenterit er faktisk funnet i disse tilstander (20-22). Inflammatoriske cytokiner endrer den epiteliale barriere overfor matantigener (antistoff induserende proteiner og peptider) (23).

Exorphiner (opioider dannet fra inntatte proteiner) kan penetrere blod -hjerne barrieren hos dyr (24) og mennesker (25). Perifert (IV) tilført casomorfin 1-7 påvirker i uttalt grad atferd hos rotter (26) og induserer ’immediate early gene ’ Fos antigen (27) som et mål på hjernecelleaktivering. Dette blokkeres av opioid antagonisten (motgift) naloxone. Gluten exorphin B5 gir hyperprolaktinemi i rotter (28) etter perifer tilførsel. Atferdsendringene etter IV tilførsel av casomorphine 1-7 er de samme som etter intracranioventrikkulær tilførsel først vist hos schizofrene (29) og hemmer dopamin opptak fra synapsespalten og gir dermed en dopaminerg hyperaktivitet. Økt opioid nivå er bekreftet (30-31). I Coeliaki vil provokasjon av barn under 7 år på diett gi langvarige EEG endringer (32). Barn med diagnosen AD/HD viste også magnetisk EEG endringer etter å bli provosert med mat de ikke tålte (33). Videre viser det seg at folk med kronisk tarminflammasjon (betennelse)  får perivaskulære ødemer i den hvite substans i hjernen påvist med NMR kort etter matinntak (34,35).

Konklusjon blir at tarm opptak og påvirkning av hjernen er mulig, sannsynlig og demonstrerbar.

B. Påviselige kjemiske endringer

Økt sekresjon av peptider til urin i autisme er påvist (36-40). I tabell 1 vises total nivå av 215 nanometer absorberende stoffer først og fremst peptider som eluerer på HPLC (Høy trykks kromatograf) etter hippursyre (benzoyl-glycin). 215 nanomter absorbsjon tas som et mål på peptidbindinger, men også andre forbindelser kan selvsagt snike seg inn.

Samtidig måles 280- og 325 nanometer absorpsjon for aromatiske og indolyl forbindelser. I tabell 1 vises noen resultater av analyser fra ulike land utført på Rikshospitalet.

Tabell 1 UV 215 nm absorberende materiale etter hippursyre.

From 

Scandinav.

Italy

Serbia

Slovenia

Turkey

Controls

Average

620

403

584

564

427

289

SD

471

307

504

523

273

84

N

315

145

139

51

26

181

95%CI

560,773

343,453

500,667

416,711

317,537

277,302

p

<0.0001

<0.0001

<0.0001

0.0005

0.017

 -

Første morgen urin tilsvarende 250 nanomol kreatinin av autistiske barn ble analysert på HPLC med revers fase C18 kolonne og i en trifluoroeddiksyre mot acetonitril gradient (35). Alle barna ble diagnostisert av spesialister i faget.  P verdiene (mål på sansynligheten) er funnet ved å sammenlikne mot normal gruppe i samme aldersgruppering som autistene. P verdiene skal helst være mindre enn 0,05. Det store standard avvik skyldes noen ekstremt høye verdier hos autister med diagnosen CPDD ( Childhood onset pervasive developmental disorder etter DSMIII) eller regressiv autisme.

Også IgA antistoffer mot gluten,gliadin og casein i serum er funnet øket, men ikke mot lactoglobulin , lactalbumin og ovalbumin og ytterst få hadde anti –transglutaminase antistoff økning (36,38,41)  Dette betyr at de fleste  ikke har coeliaki, men økt opptak av disse proteiner over tarm -slimhinnen.

Mange arbeider har vist intestinal mucosa skade i autistiske barn (19,20,42,43). Dette kan langt på vei forklare påvist økt tarmpermeabilitet (44).

Peptiduri opptrer når den normale nedbrytning hindres enten genetisk, genetisk og toksikologisk eller toksikologisk ved hemning av peptidaser. Dette er vist i dyremodeller (45-47) også hos mennesker (48). Om peptidøkningen ikke overstiger nyretubuli’s gjenopptaksevne, slik som hos svært høyt fungerende autister, vil urinfunnene ligge nær opp til det normale i ca 80 % (49), som rimelig er.

Konklusjon: Så vidt mange grupper har funnet peptidøkning at det må betraktes som etablert, selv om arten av peptider som finnes er omdiskutert (ulik teknikk).

C. Effekt av diett intervensjon

Ettersom exorphiner kommer primært fra casein, gliadin og gluten/glutenin, og IgA antistoffer var økt mot de samme proteiner i autister som gruppe, var det rimelig å prøve å ta vekk disse matproteiner. Ikke minst da store deler av jordens befolkning lever helt uten dette. Vi visste fra før at intervensjon må prøves minst 6 mnd til ett år og det er da utført i samarbeid med Prof Dr A-M Knivsberg, Spesial ped. M Nødland og Spesial ped. K. Fosse og Prof Dr- T Høien. Dette er samme prinsipp som ligger bak Føllings sykdom hvor Fenylalanin i kosten fjernes. Alle diett forsøk over tilstrekkelig tid (1 til 4 år) har komme positivt ut (36, 40,50-55). Et åpent forsøk (45) ble fulgt opp i 4 år for å motvirke eventuell placebo (54) og viste tiltakende effekt av diett over hele denne tid. En paret randomisert singel blind undersøkelse på autistiske barn (49) kom også svært godt ut av det. Og Britisk -Dansk -Norsk samarbeidsprosjekt med kontroll gruppe osv er publisert (55).

Via internet har J Klavness gjort en systematisk samling av opplysninger ved bruk av Rimlands effektskjema utført (56), og med forbausende variasjon i tiden det tar for atferd å normalisere seg. Data fra San Diego og the Autism Institute peker i samme retning (57). Noen få svært dårlige og korttids studier og med svært stor spredning av alder, tror jeg det ikke er verdt å omtale nærmere. De hadde ingen kontroll med ”Complience” og etter pubertet er resultatene svært varierende (58). Det er mulig at enzympreparater (59) og probiozym (melkesyrebakterier selektert på høyt peptidase nivå) kan erstatte diett, men må prøves ut.”Case reports” finnes det flere av men særlig nøktern er en fra Knivsberg (60). Noen gradsarbeider foreligger også med svært gode resultater (61,62).

Ettersom vitaminer, spormetaller er kofaktorer for mange enzymer, er det rimelig at disse kan styre reaksjonen i ønsket retning i polymorfe enzymer med lav aktivitet (3) og via massevirkningsloven. Problemet er at lite vites om hva som er optimal dose og bortsett fra B6+ Magnesium (63) er lite kontrollerte forsøk gjort. C vitamin vet man har en metall chelaterende effekt  overfor kvikksølv (Hg) med bedring av autistiske symptomer (64).

D. Annen evidens som støtter opp om en tarm -hjerne akse

Det har vist seg at coeliaki disponerer for depresjoner (65) og autistiske trekk finnes i barn med coeliaki (66). Kroniske gastrointestinale problemer gir en opptil 72 % sjanse for depresjon i løpet av livet (67-70). En serie dokumenter viser skader i nervesystemet ved økt gliadin opptak. Feks Hadjivassiliou (71) og en ny form parietal epilepsi (72). Disse og andre funn er omfattende diskutert annet steds (73). Særlig sterkt virker et arbeid som viser at nervecelle-endringer i kronisk tarm inflammasjon faller sammen med de hjernedeler som påvirkes mest i autisme (74). Videre er et Russisk arbeid publisert, som viser at graden av mental retardasjon  faller sammen med økte verdier av casomorfin 1-7 i blod (75).

Konklusjon:

Forskningen på området tarm-hjerne aksen har fremskaffet betydelige data som viser at de nødvendige fysiologiske mekanismer er til stede og sannsynlig involvert i autisme (34,71).  Medisinske diagnoser er i alt vesentlig basert på symptomgrupperinger (clusters) og derfor ofte etiologisk sett svært heterogene. Syndromer som Fragilt X, Tuberøs sklerose, Klüver-Buccy syndromet (cyster i den limbiske hjerne) fremviser ofte autisme liknende tilstander, men uten peptid økning. Noen ganske få kasus viser ikke peptid økning av ukjent årsak. Målbare atferdsendringer finnes i en betydelig gruppe barn med peptid økning i urinen behandlet med diett.

References:

1.Folstein H and Rutter M (1975) Infantile autism: a genetic study of 21 twin pairs. J Child Psychol Psychiat .1975; 113: 297-321

2. Bailey A, LeCouteur A, Gottesman I, Bolton P, Simonoff E, Yuzda E and Rutter M (1995) Autism as a strongly genetic disorder :evidence from a British twin study .Psychological Med. 25: 63-77

3. Ames BN, Elson-Schwab I and Silver EA (2002) High-dose vitamin therapy stimulates variant enzymes with decreased coenzyme binding affinity (increased Km): relevance to genetic disease and polymorphism. Am J Clin Nutr. 2005; 75: 616-658

4. Svedberg J, DeHaas J, Leimanstoll G, Paul F and Teschemacher H. Demonstration of beta-casomorphin immunoreactive materials in vitro digests of bovine milk and in small intestinal contents after bovine milk ingestion in adult humans. Peptides 1985; 6: 825-831.

5. Chabance B, Marteau P, Rambaud JC , Migliore-Samour D, Boynard M, Perrotin P , Guillet R, Jolles P and Fiat AM. Casein peptides release and passage to the blood in humans during digestion of milk and yogurt .Biochimie 1998; 80: 155-165

6. Gardner MLG. Absorption of intact proteins and peptides. In Johnson LR. : ed.  Physiology of the Gastrointestinal Tract. New York: Raven press : 1994:1795-1820.

7. Mahe S, Tome D, Demontier AM, Desjeux JF. Absorption of intact morphiceptin by diisopropylflurophosphate – treated rabbit ileum. Peptides 1989; 10: 45-52

8. Bouras M, Huneau JF and Tome D .The inhibition of intestinal dipeptidylaminopeptidase –IV promotes the absorption of enterostatin and des-arginine-enterostatin across rat jejunum in vitro .Life Sci. 1996; 59: 2147-2155

9 Husby S, Jensenius JC, Cant AJ. Passage of un -degraded dietary antigen into the blood of healthy adults. Scand J Immunol. 1984; 22: 83-92

10.Seifert J Ganser R , Brebdel W.  Die resorption eines proteolytisches Proteins  pflanzlichen Ursprunge aus dem Magen-Darm-Trakt in das Blut und in die Lymphe von erwachsenen Ratten .Z Gastroenterol.1979; 17: 1-8

11.Scott H, Rognum TO, Midtvedt TJ, Brandtzaeg P. Age related changes in human serum antibodies to dietary and colonic bacteria antigens measured by enzyme-linked immunoabsorbant assay.  Acta Pathol Microbiol Immunol Scand. 1985; 93: 65-70

12. Kilshaw PJ, Cant AJ. The passage of maternal dietary protein into human breast milk. Internat, Arch Allerg. Appl Immunol.1984; 75: 8-15

13. Stuart CA , Twiselton R, Nicholas M ,Hide DW. Passage of cow’s milk protein in breast milk. Clin Allergy 1984; 14: 533-535

14.Axelsson I, Jacobsson I, Lindberg T, Benediktsson B. Bovine lactoglobulin in human milk .Acta Paediat Scand. 1986;75: 702-707

15. Troncone R, Scarcello A, Donatiello  A, Cannataro P , Tabusco A, Auricchio S .Passage of gliadin into human breast milk .Acta Paed Scand. 1987; 76: 453-456

16. Langer SZ. 25 years since the discovery of presynaptoic receptors: present knowledge and future perspectives. TIPS. 1997;18:95-1899

17. Prusiner SB . Moleculat biology of Prion disease. Science 1991; 252:1515-1522

18. Reichelt, W.H., Stensrud, M.B, Reichelt, K.L . Peptide excretion in celiac Disease. J Pediatr. Gastroenterol. Nutr.  1998; 26,  305-309

19.Jyonouchi H, Sun S , Itokazu N.  Innate immunity associated with inflammatory responses and cytokine production against common dietary proteins in patients with autism spectrum disorder. Neuropsychobiology2002; 46 : 76-84

20. Torrente F, Ashwood P, Day R, Marchado N, Furlano RI,  Anthony A, Davies SE , Wakefield AJ, Thomson MA, Walker-Smith JA , Murch SH . Small intestinal enteropathy with epithelial IgG and complement deposition in children with regressive autism Molecular Psychiat 2002; 7: 375-382

21. Ashwood P, Murch SH, Anthony A, Pellicer AA, Torrente F, Thomson MA, Walker-Smith JA ,Wakefield AJ. Intestinal lymphocyte populations in children with regressive autism: evidence for extensive mucosal immuno-pathology J.Clin Immunol  2003; 23: 504-517

22. Horvath K, Papadimitriou JC, Rabaztyn A, Drachenberg C ,Tildon IT . Gastrointestinal  abnormalities in children with autistic disorder. J Pediatr 1999; 135: 559-563

23. Heyman M, Desjeux JF. Cytokine-induced alteration of epithelial barrier to food antigens in disease. Ann NY Acad Sci  2000; 915: 304-311

24. Ermisch A, Brust P, Kretzchmar R, Buhle H-J . On the blood-brain barrier to peptides (3H) beta-casomorphin-5 uptake by eighteen brain regions in vivo .J Neurochem. 1983; 41: 1229-1233

25: Nyberg F, Liberman R, Lindstrøm LH , Lyrenaes S, Koch G, terenius L . Immunoreactive beta-casomorphin-8 in cerebrospinal fluid from pregnant and lactating women: Correlation with plasma level. J Clin Endocrinol Metab. 1989; 68: 283-289

26,Sun Z,Cade JR. A peptide found in schizophrenia and autism causes behavioural changes in rats. Autism 1999; 3: 85-95

27. Sun Z, Cade RJ, Fregly MJ, Privette RM. Beta-casomorphine induces Fos-like immunoreactivity in discrete brain regions relevant to schizophrenia and autism. Autism 1999; 3: 67-83

28. Fanciulla G, Dettori A, Fenude E, Demontis MP , Alberico E, Delitala G, Anania V . Intravenous administration of food- derived opioid peptide Gluten Exorphin B5 stimulates prolactin secretion in rats.Pharmacol.Res.2003; 47: 53-58

29. Hole K, Bergslien AA, Jørgensen H, Berge O-G, Reichelt KL,Trygstad OE. A peptide containing fraction from schizophrenina which stimulates opiate receptors and inhibits dopamine uptake. Neuroscience. 1979; 4: 1139-1147

30 Drysdale A, Deacon R, Lewis P.Olly S, Electricwala A, Sherwood R .A peptide containing fraction of plasma of schizophrenic patients which binds to opiate receptors  and induces hyperactivity in rats.Neuroscience 1982; 7: 1567-1574

31. Idet M, Grof J , Menyhart J and Pajor A. Elevated opioid activity in sera of chronic schizophrenics. Acta Physio Hung 1982; 60: 121-127

32. Paul K-D, Henker J, Todt A,  Eysold R . EEG-Befunde Zoeliakikranken Kindern in Abhängigkeit von der Ernährung. Z Klin Med. 1985; 40: 707-709

33. Uhlig T, Merkenschlager A, Brandmaier R , Egger J. Topographic mapping of brain electrical activity in children with food-induced attention deficit hyperactivity disorder .Eur J Pediat . 1997;156: 557-561.

34.Geissler A, Andus T, Roth M, Kullman F, Caesar L, Held P,.Gross V, Feuerbach S, Schömerich F. Focal white matter lesions in brain of patients with inflammatory bowel disease.Lancet 1996; 345: 897-899

35. Hart PE, Gould SR, Mac Sweeney JE, Clifton A, Schon F. Brain white matter lesions in inflammatory bowel disease. Lancet 1998; 351: 1558

36. Reichelt KL, Ekrem J,Scott H . Gluten, milk proteins and autism: dietary intervention effects on childhood autism. J Appl Nutr. 1990; 42: 1-11

37. Shattock P, Kennedy A, Rowell F, Berney T. Role of neuropeptides in autism and their relationship with classical neuro-transmitters.Brain Dysfunct 1990; 3: 328-345

38 Cade, R.J., Privette, R.M., Fregly, M., Rowland, N., Sun, Z., Zele, V.,Wagemaker, H., Edelstein, C.Autism and schizophrenia: Intestinal disorders. Nutritional Neuroscience 2000; 3, 57-72.

39. Shanahan, M.R, Venturini, A.J., Daiss, J.L.,Friedman, A.E.(2000) Peptide diagnostic markers for human disorders. European Patent application. 2000; EP 0 969 015 A2:1-44.

40. Reichelt, K.l., Knivsberg, A-M.(2003). Can the pathophysiology of Autism be explained by the nature and the discovered urine peptides? Nutr. Neuroscience 2003; 6, 19-28.

41. Trajkovski V, Petlichkovski A, Efinska-Mladenovska O, Trajkov T, Avsov T, Strezzova A, Ajdinski L, Spiroski M (2008) Higher plasma concentration of food specific antibodies in persons with autistic disorder in comparison to their siblings. Autism and other Developmental Disabilities 2008; 23: 176-186

42. Wakefield AJ, Anthony A, Murch SH, Thomson M,Montgomery SM, Davies S, O’LearyJJ, Berelowitz M, Walker-Smith JA(. Enerocolitis in Children with developmental disorderes. Am J Gastroenterol . 2000; 95: 2285-2295

43. Horvath K, Pelman JA. Autism and Gastrointestinal symptoms. Current Gastroenterol Reports. 2002; 4: 251-258

44. D’Eufemia  P, Celli M, Finnochiaro R , Pacifico L, Viozzi L, Zaccagnini M; Cardi E, Giardini O. Abnormal intestinal permeability in children with autism. Acta Paediatr 1996; 85: 1076-1079

45. Blau N, Niederwieser A, Shmerling DH. Peptiduria :presumably caused by aminopeptidase deficiency:A new error of metabolism.J Inherit Metab Dis. 1980; 11(Suppl 2) :240-242

46.Abassi Z, Golomb E, Keiser HR. Neutral endopeptidase inhibition increases urinary excretion and plasma level of Endothelin. Metabolism 1992; 41: 683-685

47. Watanabe Y, Kojima-Kumatsu T, Iwaki -Egewa S, Fujimoto Y. Increased excretion of proline-containing peptides in dipeptidyl peptidase IV deficient rats  Res Comm Chem . Pathol. Pharmacol. 1993; 81: 323-350.

48. Undrum T, Lunde HA, Gjessing LR (1982) Determination of ophidine in human urine .J Chromat 1982; 227: 53-59

49. Sponheim E, Myhre AM , Reichelt KL,Aalen OO . Peptidmønstre i urin hos barn med mildere former for autisme. TNLF 2006;126: 1475-1477

50. Knivsberg A-M, Wiig K, Lind G, Nødland M and Reichelt KL (1990) Dietary intervention in Autistic syndromes. Brain Dysfunction, 1990; 3 315-327

51, Lucarelli S., Frediani T., Zingoni A.M., Ferruzzi F., Giardini O., Quintieri F., Barbato M., D’Eufemia P., Cardi E. Food allergy and infantile autism. Panminerva Med   1995; 37, 137-141.

52. Knivsberg A-M., Reichelt KL, Nødland M, Høien T (1995). Autistic syndromes and diet: a follow –up study. Scand J. Educat. Res. 1995; 39: 223-236

53.Whiteley P, Rodgers J, Savery D, Shattock P. A gluten-free diet as an intervention for autism and associated spectrum disorders: preliminary findings. Autism 1999; 3: 45-65.

54. Knivsberg A-M, Reichelt Kl , Høien T, Nødland M . A Randomized, controlled study of dietary intervention in Autistic syndromes. Nutr.Neuroscience. 2002; 5:251-261

55.Whiteley P, Haracopus D , Knivsberg A-M, et al (2010) The Scan brit randomised , controlled ,single-blind study of a gluten-and casein-free dietary intervention for children with autism spectrum disorders. Nutr neurosci. 13: 87-100

56. Klaveness J, Bigam J . The GFCF Kids diet survey. In The autism Res Unit, Sunder land Univ.: :ed . ‘Building bridges’ 2002;77-84

57. Rimland B. Parent rating of behavioral effects of biomedical interventions. ARI Publ 2003; 34:

58. Kniker WT, Andrews A, Hundley A, Garver C. The Possible role of Intolerance to Milk/ dairy and wheat/ gluten foods in older children and adults with autism spectrum disorder. The autism Res. Unit, Sunderland Univ: ed. ‘2001: An Autism odyssey’ 2001: 183-191

59.Brudnak MA, Rmland B, Kerry RE, Dailey M ,Taylor R, Stayton B,Walckman FW, Walckman M,Pangborn J, Buckholz I. Enzyme-based therapy for autism spectrum disorders-is it worth another look? Med. Hypothesis 2002; 58: 422-428

60. Knivsberg A-M , Reichelt KL and Nödland M (1999) Dietary intervention for a seven year old girl with autistic behaviour. Nutr. Neuroscience 2: 435-439

61. Slimak KMReduction of autistic traits following dietary intervention and elimination of exposure to environmental substances Proc of 2003 internatinal symp  on indoor air quality and health hazards ,NIH ,USA2003, vol 2 pp 206-216

62. Pennesi CM. Effectiveness of the Gluten-free,casein-free dietary treatment for children diagnosed with autism spectrum disorder:Based on parental report . Honors thesis, The Pennsylvania State univ. Univ park, PA. e mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

63. LeLord G, Muh JP, Berthelemey C, Martineau J, Garreau B ,Callaway E  Effects of pyridoxine and magnesium on autistic symptoms :initial observations.  J Aut & Develop. Disor. 1981; 11: 219-230

64. Dolske MC, Spollen J, McKay S, Lancashire E , Tolbert E . A preliminary trial of ascorbic acid as supplement therapy in autism. Prog. Neuro-psychopaharmacol. & Biol Psychiat. 1993;17 : 765-774

65. Hallert C, Åstrøm J, Sedvall G. Psychic disturbances in adult coeliac disease III. Reduced monoamine metabolism and signs of depression. Scand J Gastroenterol 1982; 17: 25-28

66. Asperger  H . Der Psychopatologie des Coeliaki Kranken Kindes .Annal Der Paediatr.1961; 187: 346-351

67. Lydiard RB, Fossey MD, Marsh W, Ballenger JC.  Prevalence of psychiatric Disorders in patients with Irritable Bowel Syndrome. Psychosomatics 1993; 34: 229-234

68. Addolorato G, Capristo E, Stefanini GG, Gasbarrini G, Inflammatory bowel disease : a study of teh association between anxiety and depression,physical morbidity ,and nutrtional staus. Scand J Gastroenterol 1997; 32: 1013-1021

69. Haug TT, Mykletun A, Dahl A A . Are anxiety and depression related to gastrointestinal symptoms in the general population? Scand  J gastroenterol 2005; 37: 294-298.

70. Alander T, Svärdsudd K, Johansson SE ,Agreus L Psychological illness is commonly associated with functional gastrointestinal disorders and is important to consider during patients consultations: a population-based study. BMC Med2005; 3: 8-20

71. Hadjivassiliou M, Boscolo S, Davies-Jones GAB, Grünewald R A, Not T, Sanders DS, Simpson JE, Tongiorgi E, Wlliamson CA and Woodroofe NM .The humural response in the pathogenesis  of gluten ataxia . Neurology 2002; 58: 1221-1226

72.Gobbi G , Bouquet F, Gicco L, Lambertini A, Tassinari CA , Ventura L and Zaniboni MG . Coeliac disease,epilepsy, and cerebral calcifications. Lancet 1992;340: 439-443

73. Wakefield AJ, Puleston JM, Montgomery SM, Anthony A,O’Leary JJ and Murch SH . Review article: the concept of entero-colonic encephalopathy, autism and opioid   receptor ligands . Aliment Pharmacol Ther. 2002; 16: 663-674

74 . Welch MG, Welch-Horan TB, Anwar M, Anwar N, Ludwig RJ, Ruggiero DA. Brain effects of chronic IBD in areas abnormal in autism and treatment by single neuropeptides secretin and oxytocin. J Mol. Neuroscience. 2005; 25: 259-273

75.Natalya V. Kost a,*, Oleg Yu. Sokolov a, ?ksana B. Kurasova b, Alexander D. Dmitriev a, Julia N. Tarakanova a,;arina V. Gabaeva a, Yuriy A. Zolotarev c, !lexander K. Dadayan c, Sergei A. Grachev d,+katerina V. Korneeva b, Inna G. Mikheeva b, !ndrey A. Zozulya a
b-Casomorphins-7 in infants on different type of feeding and different levels of psychomotor development . Peptides 2010; 30:1854-1860

Kostholdsendringer

Kan hjelpe ved: 

ADHD
Aggresjon
Asperger
Autisme

Depresjon
Diabetes
Dysleksi
Epilepsi
Konsentrasjonsvansker
Magetrøbbel
Multippel Sklerose
Muskelsmerter
Opioide peptider
Parkinson
Psoriasis
Schizofreni
Sengevæting
Stoffskifteproblemer
Utslett

 

Listet alfabetisk.


 

Nytt PIF-nytt

PIF-nytt-nr-2-2017-Forside-web-lite 


Alle medlemmene våre får PIF-nytt 4 ganger i året. Mangler du noen utgaver? Bestill dem hos: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Frist for artikler etc til neste
PIF-nytt: 30. jan. 2017!

      2013 © NPIF | Drøbakgate 10b | 0463 OSLO | Tlf: 94 81 86 05 | Org.nr 980.252.256 | Bankgiro 5083.06.02795 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.