NPIF

Spis deg frisk!

 Forum 

Bjarte Aasland

Vitnesbyrd

Fra PIF-Nytt nr. 3 - 2008 (oktober)

Jeg har gjort meg en del tanker rundt min erfaring, og jeg er av den oppfatning at en ubalanse slik den jeg har erfart, har vidtrekkende konsekvenser, familiært, sosialt og økonomisk. Jeg er ikke spesielt religiøs av meg, men jeg nøler ikke med å kalle lidelsen en satan, med en enormt sterk innflytelse og påvirkning på en selv og ens hverdag.  Derfor er det meget interessant å sette fokus på lidelsen og sette den inn i større sammenhenger, slik at folk blir oppmerksomme på hvor stor betydning feil mat kan ha. Derfor ønsker jeg å dele min historie med andre slik at det kanskje kan inspirere, informere og hjelpe andre til en bedre hverdag for seg eller sine.

Jeg har så lenge jeg kan huske vært opptatt av kosthold, ernæring og trening. Har generelt hatt et sunt kosthold og bedrevet regelmessig trening. Selv trodde jeg at jeg tålte all mat, og har ikke lagt noen restriksjoner på meg selv i så måte. Fra rundt midten av tiåret (2004-2005) merket jeg noe var i ferd med å utvikle seg. Jeg følte meg ofte oppblåst, energiløs, sløv og tung i hodet. Opplevde en tidligere ukjent anspenthet, pustebesvær og angst, selv i helt trygge omgivelser. Men jeg tilskrev det livssituasjonen min, og skyldte på familielivet, arbeidssituasjonen, alder, etc. I tillegg kunne jeg merke et redusert kognitivt funksjonsnivå, spesielt knyttet til redusert tale-og språkopplevelse, oppmerksomhet, orienteringsevne, hukommelse, nylæring, initiativ, etc. Lidelsen viste seg også i form av nærmest anfall av melankoli og tristhet, kognitiv svikt, en lammende og nummen fornemmelse i og rundt hals og struperegion. Det sistnevnte fenomen har jeg forøvrig sett beskrevet i vitnesbyrd fra andre i PIF-nytt som ”lang i ansiktet”. Uansett, ennå falt ikke mistanken på ernæring.

Lidelsen medførte at jeg var i en tilstand og atmosfære preget av å komme gjennom dagene, en navnløs, iskald, totalomfattende livsangst og flukt som sakte men sikkert gikk over til å bli en normaltilstand.  

Det meste rundt meg, både situasjoner, personer og hendelser var skremmende og noe jeg måtte forholde meg til med stadig større vansker. Da er man kun opptatt av og dominert av sin egen uro, angst og smerte. I et slikt klima er det ikke plass til varme, nærhet, toleranse, forståelse, empati, velvilje eller…. kjærlighet

Vanskelighetene med å mestre livet forsterket seg,  og det  kulminerte med samlivsbrudd i 2006, med påfølgende utflytting til leilighet og et liv alene.

Etter tips fra en kamerat holdt jeg meg unna hvete noen dager etter påske 2007, da merket jeg en viss bedring og forstod at jeg var i ferd med å trykke på de riktige knappene. Jeg gikk helt i kjelleren, det eneste som stod i hodet på meg var å finne ut hva jeg led av og hvordan jeg kunne bli frisk. Og jeg brukte mye tid og ressurser på å identifisere denne fienden, og dermed få innsikt i hvilke våpen jeg skulle bruke for å bekjempe og uskadeliggjøre den.

Leste på internett og andre kilder, prøvde og feilet ved å eksperimenterte med mat, levde en nærmest asosial, vegetativ tilværelse. Mistanken gikk til hjerneskade, Alzheimer, jeg hadde samtaler med min tannlegeonkel om kvikksølvforgiftning og bestilte MR-scan av hjernen. Så, endelig, etter flere konsultasjoner i løpet av 2007, blod-og urinprøver og vurdering av prøveresultat, både hos fastlege, homeopat, Neurozym og Balder-klinikken i Oslo ble bildet tydeligere. Etter hvert har jeg fått kartlagt hva jeg lider av - hveteallergi, intoleranse mot gluten, øl-og bakegjær og kumelk.

Det var først i november 2007 at det løsnet for alvor, og helsen forbedret seg dramatisk i løpet av kort tid.  Fra da av startet jeg en nærmest puristisk praksis angående mat, og spiste kun HELT ren mat, og inntok en homeopatisk basert måltidserstatter og næringsjuice som inneholder større konsentrasjoner av stoffer alle har bruk for. I løpet av få dager våknet jeg fra de mentalt døde, og til et nytt liv, i løpet av uker hadde det nye, forhøyede funkjonsnivået etablert seg.

Man kan trygt snakke om før og etter. Sjelden har begrepet hatt større relevans. Det var en opplevelse hinsides det jeg trodde var mulig.

Og som i viktighet og omfang kan sidestilles med det å bli far, ingen annen erfaring, hendelse, innsikt, periode i mitt liv, lærdom eller annet har hatt tilnærmelsesvis samme betydning som denne, noengang!!

I fjor var jeg så langt nede at jeg i fremtiden så for meg et uverdig liv med sterke begrensninger. Jeg vurderte flere ganger å gå til legen å få ”krykker”, i form av farmasøytisk medisin, da primært mot depresjon og ADHD-symptom (antidepressiva, ritalin, etc). Og i mine svarteste stunder, da alt opplevdes håpløst, var jeg veldig nær å ringe å bestille time. Jeg hadde også bestilt time for utredning for ADHD, som da naturlig nok etter november 2007 ble kansellert.

Nå har jeg et mentalt, følelsesmessig og kroppslig funksjonsnivå og velvære jeg aldri har erfart tidligere. Bedre enn NOEN gang før, og bedre enn jeg trodde var mulig å få det, så raskt og i en alder av 42 år. Jeg har i praksis ikke spist ett kornprodukt/gjærprodukt på snart ett år, og omtrent ikke melkeprodukt på like lang tid. Og har aldri hatt det tilnærmelsesvis bedre.  

Det dramatisk forbedrede funksjonsnivået, først og fremst mentalt og kognitivt, men også fysisk, er permanent og i stadig utvikling, takket være riktig ernæring og diett.

Jeg er trygg, rolig, behersket, sterk og kontrollert. Blodsukkeret er stabilt, og jeg er fokusert og konsentrert.

Jeg vil nevne ett aspekt som jeg synes er veldig interessant. Jeg har store deler av livet vært litt stam, nesten uhørlig, en såkalt skjult stammer. Og har hatt et problematisk forhold til mitt språk og min tale. Som nevnt forverret dette seg de siste årene. Tidlig i fjor var jeg på en ukes behandling i Statped Vest i Bergen for mitt angivelige stammeproblem. I dag nærmest ler jeg av det hele, når jeg erfarer hvor mye lidelsen har innvirket på tale- og språkopplevelsen min.

Nå er talen tilnærmelsesvis helt flytende, naturlig, uhemmet og rolig. Først og fremst fordi sentralnervesystemet som jo former tanker, refleksjoner, bokstaver og ord til setninger, fungerer slik det skal.

Da kan man forestille seg at det er flere der ute med samme lidelse som går til logoped og andre behandlingstilbud. Erkjennelsen etter den innsikten lidelseshistorikken har gitt meg, sier meg at man må ha et funksjonsnivå i bunn før man går til behandling, enten det nå er for mentale, språklige eller fysiske plager. Og da står ernæring helt sentralt.

Ett annet viktig moment er det jeg har nevnte tidligere, med barndom og oppveksvilkår. Nå ser jeg at jeg feilaktig de siste årene har lagt mye av skylda mi på en begrensende barndom og perifer far. Nå erkjenner jeg at angst, tvang, uro og dysfunksjon i mitt tilfelle i all hovedsak kom av ting jeg spiste som kroppen ikke håndterte, og som plaget den, først og fremst mentalt, med angst, ADHD-symptom og tvang som resultat. I seg selv en erkjennelse med perspektiver langt utover en selv.

Jeg er i bedre form i dag enn noen gang i mitt liv, og jeg har trent mer eller mindre jevnlig 2-5 ganger i uken i over 30 år, helt siden jeg begynte med uorganisert idrett som 8-10 åring. Jeg har mye mer energi, overskudd og kraft enn noen gang, og kroppen responderer mye bedre på trening. I mai 2007 falt jeg på rulleski og slo skulderen stygt, den ble gradvis bedre, men forble vond utover høsten 2007. Det var først etter at jeg fant nøkkelen til min helbred i november 2007, at helningskurven skjøt i været i løpet av få uker, og nå kjenner jeg ingenting til skaden. Jeg har hvilepuls på under 50. Mitt sanseapparat er forsterket, min finmotorikk forbedret, og jeg har dramatisk forsterket opplevelse av og evner i tale, musikk og språk.

Nå er jeg fritatt for uro, rastløshet, tvang, angst, adhd-symptom, symptomer som blir forbundet med autisme og schizofreni og depresjon. Endelig er livet godt!

Så sterkt kan det sies. Når jeg NÅ opplever fravær av disse symptomene, erkjenner jeg at jeg har hatt det så lenge jeg kan huske, men plagene ble forsterket de siste årene. Og som nevnt innledningsvis kan konsekvensene både individuelt og i ytterste konsekvens samfunnsmessig være store. Personlig har jeg i ettertid erkjent at sykdommen har vært den direkte årsak til eller bidratt til forsterket destruktiv atferd, oppførsel og handlinger, og vært en sterkt begrensende faktor i mitt liv. Ukritisk pengebruk, redusert evne til sosial interaksjon, ineffektivitet og dårlig utnyttelse av ens potensiale er viktigst i så henseende. Og vitnesbyrd fra NPIF-medlemmer på nett og i medlemsblad forteller meg at vi er flere som har likelydende erfaringer, både mentalt, somatisk og sosialt.

Opplevelsen er ubeskrivelig, takknemligheten og gleden kjenner ingen grenser, ikke sjelden gråter jeg av ren lykke over å ha det så godt. Jeg kunne i dag ”med god grunn” vært fylt av et osean av bitterhet over at ingen, verken hjem, helsevesen eller skole tok tak i dette på mine vegne for 30 år siden. Men tro meg, gleden over det høye funksjonsnivået fortrenger all bitterhet over at ingen har visst om eller tatt tak i dette på mine vegne for lenge siden. Daglig tar jeg meg i å reflektere over og erfare hvor mye bedre jeg mestrer hverdagslivets oppgaver og plikter, funksjoner, situasjoner og møte med mennesker. Man rekker så mye mer, utfører oppgaver så mye enklere, har mer ro og orden. Selve opplevelsen av tid og det å være i tiden, har endret seg på grunn av dette. For man ser at man har kapasitet til mye mer, når man er frisk, uten unødig angst for oppgaver, situasjoner, personer eller handlinger.

Med et sentralnervesystem som virker slik det skal og et mentalt og konitivt funksjonsnivå de fleste andre tar for gitt, er mulighetene uendelige.

Det har vært et paradigmeskifte, en øyeåpner av rang, og min erfaring har dramatisk endret min virkelighetsoppfatning på flere områder. Først og fremst når det gjelder ernæringsterapi og ortomolekylær medisin, og dens enorme potensiale. Men også den generelle inkompetansen, kunnskapsløsheten, tvilen og skepsisen hos den tradisjonelle legestanden og i skolemedisinen om ernæringsterapiens potensiale. Jeg ble frisk mer på tross av enn på grunn av fastlegen min.

Mitt kosthold er i dag basert på fire prinsipper:

1. Unngå å spise det kroppen ikke håndterer (matallergi-matintoleranse)

2. Få i seg større mengder av det alle har godt av (vitaminer, mineraler, sporstoffer, aminosyrer, enzymer etc)

3. Endre energibalansen til mer sakte karbohydrater og mer protein og fett.

4. Spise så ren volum-mat som mulig.

Ernæring er uhyre viktig for velvære og funksjonsnivå. Vi tar det som en selvfølge at vi skal puste ren og ubearbeidet luft. Likevel tenker vi ofte ikke over at maten vi putter i oss er bearbeidet og behandlet. Hvorfor ikke være snill med kroppen vår og gi den ren mat også? Det er mitt utgangspunkt, lage maten fra grunnen av og spise så ren og ubearbeidet mat som mulig, i praksis tilnærmet steinalderkost med høyt innslag av belgfrukter. Mennesket er genetisk uforandret de siste flere ti-talls tusen år, og har dermed utviklet oss og levd i samhandling med omgivelsene og de rammebetingelser de satte, angående kosthold etc. De siste 50-100 årene har matvareindustrien presentert oss for så mange nye forbindelser, fargestoffer, konserveringsmiddel, behandlingsmåter etc, at det er ikke det minste rart at en del av oss reagerer. Det er etter min oppfatning det største ufrivillige ernæringpolitiske eksperiment noensinne, og fremstår nærmest som et institusjonalisert statlig og sosialt overgrep. Men man trenger heldigvis ikke å underkaste seg det. Bare så synd at ernæringsinformasjonen til befolkningen gjennom media, skoleverk, statlige institusjoner og profesjoner er så unyansert, forvirrende, usystematisk og fragmentert. Det er ikke lett å orientere seg i den informasjonsjungelen for den alminnelige borger.

Jeg føler meg privilegert som har fått ta del i, og nyte godt av mulighetene ernæringsterapi gir. Det er en virkelighet som få mennesker utenfor profesjonsmiljøene kjenner til, noen flere har intellektuell kapasitet til å ane eksisterer, men som sørgelig få tar konsekvensene av. Majoriteten av befolkningen i den "moderne" vestlige sivilisasjon pådrar seg nemlig sakte, men sikkert plager, ubalanser og unødvendig tidlig død som følge av uheldig kosthold og livsstil. Men det skjer så sakte at man tror man lever....
 
Min erfaring har perspektiver langt utover meg selv, og jeg har allerede rådgitt, bistått og ansporet flere mennesker til å reflektere over sin egen og andres ernærings-og diettsituasjon i lys av plager de har av forskjellig karakter. Flere av disse har gitt tilbakemelding om at de grunnprinsippene jeg anvender, som egentlig er veldig enkle og greie, virker veldig positivt.

Jeg har kjempet en hard og vond kamp, og vært gjennom mitt livs mørke. Hadde det ikke vært for mine tre barn og min kamerat som rådet meg til å forsøke hvetefri diett som en begynnelse, vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde ut.

Jeg kan med stolthet og ydmykhet si at kampen er kronet med hell, uten bruk av ett eneste farmasøytisk produkt. Helbredet har gjort meg til et bedre menneske, smerten er borte, fordi man er fritatt for angsten og uroen. Dermed har man evne og forutsetning, og naturligvis ØNSKER å nyte livet og samværet med andre mennesker, i stedet for å være opptatt av sin egen smerte og kamp.

Jeg håper at jeg med dette vitnesbyrdet kan sette i gang konstruktive prosesser hos dem som leser det. Og dermed kanskje hjelpe andre til et bedre liv. Da er gleden uendelig, og man utøver i praksis det dobbelte kjærlighetsbud. Og hva er mer meningsfylt enn det?

Mvh

Bjarte Aasland

Kostholdsendringer

Kan hjelpe ved: 

ADHD
Aggresjon
Asperger
Autisme

Depresjon
Diabetes
Dysleksi
Epilepsi
Konsentrasjonsvansker
Magetrøbbel
Multippel Sklerose
Muskelsmerter
Opioide peptider
Parkinson
Psoriasis
Schizofreni
Sengevæting
Stoffskifteproblemer
Utslett

 

Listet alfabetisk.


 

Nytt PIF-nytt

PIF-nytt-nr-2-2017-Forside-web-lite 


Alle medlemmene våre får PIF-nytt 4 ganger i året. Mangler du noen utgaver? Bestill dem hos: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Frist for artikler etc til neste
PIF-nytt: 30. jan. 2017!

      2013 © NPIF | Drøbakgate 10b | 0463 OSLO | Tlf: 94 81 86 05 | Org.nr 980.252.256 | Bankgiro 5083.06.02795 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.