NPIF

Spis deg frisk!

 Forum 

En dame med asperger som nærmest har hatt autisme

Min Autisme
Av Nina

På hvilken måte viste min Autisme seg? Hvilket språk brukte den for å markere seg selv? Det første språket, de første tegnene var tydelige. Autismen viste seg gjennom: et ikke fungerende fordøyelsessystem, magesmerter, lungebetennelse. Første året mitt gikk det bare fjorten dager så diarrè. Videre magesmerter med mye luft i magen, så hoste og etter syv uker lungebetennelse som var så kraftig at det kunne stått tom liv. Barneår preget av interesseløshet i skolefag og for jevnaldrene og manglende perspektivdannelse, manglende følelse for tid og flere andre emner.

Tegnene på vei inn i Autismen
Men det jeg ønsker å ta opp her er følgende: det usynlige mentale signalet språket autisme har. Dvs: Hva slags tegn skal du se etter på vei inn i den autistiske tilstanden? Kan hende er du allerede autistisk eller en med asperger. For mitt eget vedkommende sånn i ettertid tenker jeg en del over hvor lite jeg selv registrerte da jeg selv ble trukket inn i en tilstand kalt infantil autisme. Jeg har tenkt flere ganger over det. Det første tegnet var manglende energi spesielt i hodet. Manglende energi preger mange områder, for eksempel: oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, utholdenhet, evne til å tenke, lære nye ting. Manglende energi skaper indre stress, for eksempel: en får så mye dårligere tid til ulike ting, en har mindre mengder med energi derfor må ting gå så raskt så en får gjennomført det en skal gjøre før energien forsvinner og en begynner å dagdrømme eller sovner og forsvinner inn i sitt indre.

Tegnene som viste seg etter dette ble mer og mer finurlige, usynlige og etter noen få år ikke registrerbare. Fra jeg var liten har jeg vært veldig sårbar og hadde vanskeligheter med å bli ferdig med en situasjon. Den ble nå enda tydeligere. Jeg var i begynnelsen av tenårene. Stikkord for dem: begynnende ubegripelig angst, kakespising, mye lytting på popmusikk. Mer og mer mot passivitet og stereotyplivsførsel. Endret søvnmønster. Men mest av alt liten og ingen personlighetsutvikling. Interesseløshet eller interesse rettet mot få og små områder som filmstjerner, popartister. Kan hende er det flere tenåringer som har det litt slik. Men det betydelige skillet ligger i: å ikke være klar over ting, ingen tankedannelse eller sensing rundt sosiale begivenheter. Ennå nærmere registrering og tankedannelse og begrepsdannelse. Få tegn til modenhet, steget fra tenåring til voksen, hvor ble det av dem?

Og nettopp her er kjernen av det jeg forsøker å si: Hvor usynlig tilstanden autisme sniker seg inn, andre sykdommer får du vondt i bena av eller smerter i hjertet. Mens autisme langsomt fører deg inn i en tilstand uten at du merker det eller at du har noe forståelse for at du er der.

Tolkningen av verden blir anderledes
Når du virkelig er i ferd med å stige inn i autisme, begynner signalsystemer å forandre seg: du tolker stemmeleie til andre mennesker annerledes, du tolker den sosiale situasjonen annerledes enn de andre som var med deg i situasjonen. Vi ser ting forskjellig alle men når din tolkning er avvikende fra hele gruppen og dette blir et regelmessig mønster burde spørsmålene begynne å vise seg, men det gjør de ikke. Du føler at det er du som ser ting rett, eller at det du ser ikke avviker så mye fra det andre ser.

Etter hvert syntes du folk ser så sinte ut, det ser ut som om de er imot deg, folk er aggressive. Du syntes hele tiden at folk skal snakke mildere være hyggeligere. (Slik jeg ser det: da har du vært inne i autismen en stund) Du syntes folk ofte bare kritiserer deg. Sosiale situasjoner oppfattes oftere og oftere som noe ikke hyggelig. Du kommer hjem til mor og far for å kritisere alle du har møtt og snakket med. Du føler det er mer avslappende å være alene.

Autisme er som mange togstasjoner, stasjoner som vandrer utenom det registrerbare systemet vi har i kroppen. Hva er autisme for meg personlig? Det kan best beskrives som en visuell oppgave. Dvs noe du ser for deg som et bilde i hodet.
Eksempel: Du og jeg står og snakker med hverandre. Du står på Stortinget T-banestasjon, jeg står også der, rett ovenfor deg men mitt ”mentale jeg” står på Stovner T-banestasjon selv om mitt fysiske jeg står rett framfor deg.

Jeg er flere lysår unna deg og ingen av oss kan nå den andre. Nøkkelen inn til meg kan jeg ikke gi deg for jeg vet ikke hvordan den ser ut og kan ikke finne den, da den ikke er synlig.

Autisme for meg er blitt mer synlig mine siste år, for jeg har lærte meg å se noen av de usynlige tegnene, men det kommer også nye tegn til. En dag vil jeg ikke lenger hverken se tegnene eller oppfatte at jeg er kommet dit, ennå en tilstand. Organismen snakker til deg via ulike signalsystemer fra kroppen for å kunne tolke og forstå disse signalene må en gjøre noe med egen helse. Utgangspunktet må være at kroppen er en stor kjemisk fabrikk! Og herfra kan en navigere videre og finneløsninger på andre områder en måtte streve med. Pfeiffer treatment centre f eks i stedet for å bruke år her hjemme. Tilstanden autisme står sjelden stille, den utvikler seg. Stans den når den er gjenkjennelig.

Etter to år på diett
Ved et visst tidspunkt gled min Autisme over til Asperger syndrom. Jeg hadde gått to år på diett; gluten- og melkefri. Jeg tror den første adskillelsen var at jeg ble mer våken, gikk rettere og lettere i trapper, bedre hørsel. Så Autisme for meg er en vanvittig dyp søvn, videre en søvn på en bestemt måte, søvnen gir deg en vanvittig rus.

Så autismedefinisjonen må bli noe slikt: Du er i Oslo og jeg befinner meg dypt inne i jungelen når vi skal snakke sammen.

Det som opptar meg er dette snikende, lydløse og usynlige språket Autismen min hadde. Det er som om sykdommen stadig forandrer språk og bekledning. Hva slags tegn skal du se etter ved neste korsvei? Slik at du kan forstå og forebygge.

Forandret tankemønster, mange avvikende måter å oppfatte verden på, lave energinivåer, de generelle tegnene. Videre det at jeg i dårligere og dårligere grad registrerte ting. Dårlig forståelsesevne. Overfølsom (mye mer enn det). Dårlig evne til å tolke ting rundt meg. Autisme er for meg å utebli fra seg selv og verden omkring seg. Når jeg treffer mennesker trekker jeg meg inn i meg selv, jeg viser sjelden hvem jeg er.

Mitt følelsesliv har ingen tro på at det vil fungere å vise hvem du er, selv om jeg selv for mange år siden sa at det var o.k., - vi er visst litt splittet hun og jeg! Jeg skal ikke klage; det er et forholdsvis godt ekteskap om noe komplisert, må jeg få lov til å si etter så mange år!

Min Asperger-legning tillater ikke å føle meg særlig vel sammen med mennesker, selv om jeg de senere år har fått føle en bit av det. Kort sagt: det må være en tilstand som en Afrika-misjonær: Bud 1) tillat deg for Guds skyld ikke å føle deg vel over å være deg selv!
Bud 2) Repeter de samme tankene til det ugjenkjennelige så ingen ny tankegang sniker seg frem.

Mye sårbarhet har jeg måttet tåle. Ofte sliten. Men også mange gleder. Jeg gleder meg over alt jeg kan se. Den evnen har selv ikke de mest intense krefter klart å stjele fra mitt indre. Den vil jeg ta med meg til mine dagers ende.

Jeg skjønte ikke hvorfor jeg gikk på skolen. Da var det blitt syvende klasse, ble på en måte sjokkert. Interessen for medelever var hele veien liten + resterende forsvant i fjerdeklasse. For meg var naturfag, matematikk og norsk stilskriving vanskelig. Læreren snakket for fort i syvende klasse og i niende var jeg for trett til å følge med. Hjemme nektet jeg å samarbeide.

Altså: i denne tilstanden som langsomt forandret seg mot en tilstand som er fylt med tung søvn. Inn fra sidene dette at man dårligere og dårligere forstår ting.
Begrepsforståelsen forsvinner på fire ulike måter: momentant, brått, blir forvirret eller delvis. Den forsvinner lydløst uten å gi beskjed til brukeren og det er i dette brytningspunktet jeg mener autsimen kommer inn i bildet. Det er ikke slike ting som hukommelsen eller at man merker at man er senere til å lære som var min autisme, men det at man utviklet dårlig selvinnsikt, man enset den ikke. Jeg enset ikke noe som kunne ha særlig med utvikling å gjøre før jeg var sytten år gammel. Jeg var ute av stand til å bli et voksent menneske. Det var også den tiden jeg forsvant inn i et rike jeg hadde befunnet meg i en del år. Riket kalles Autisme. Den bilen som kjørte meg dit, satte opp farten da jeg var femten. Infantil Autisme gjør deg dypt fortvilet og gjennomsyret ulykkelig, totalt forlammet fra å delta. Verden oppleves som om du er tilskuer som kan se inn men du kan ikke være i situasjonen. Fra jeg var femten til jeg ble tyve ble språkproblemene større og større. Når jeg nå kan betrakte det på avstand, vil jeg anta at jeg hadde et språkforståelsesproblem mange år før dette.

Kostholdsendringer

Kan hjelpe ved: 

ADHD
Aggresjon
Asperger
Autisme

Depresjon
Diabetes
Dysleksi
Epilepsi
Konsentrasjonsvansker
Magetrøbbel
Multippel Sklerose
Muskelsmerter
Opioide peptider
Parkinson
Psoriasis
Schizofreni
Sengevæting
Stoffskifteproblemer
Utslett

 

Listet alfabetisk.


 

Nytt PIF-nytt

PIF-nytt-nr-2-2017-Forside-web-lite 


Alle medlemmene våre får PIF-nytt 4 ganger i året. Mangler du noen utgaver? Bestill dem hos: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Frist for artikler etc til neste
PIF-nytt: 30. jan. 2017!

      2013 © NPIF | Drøbakgate 10b | 0463 OSLO | Tlf: 94 81 86 05 | Org.nr 980.252.256 | Bankgiro 5083.06.02795 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.