NPIF

Spis deg frisk!

 Forum 

En gutt med borderline asperger

En rullegardin gikk opp!

Fra "borderline" asperger til bedre hverdag med diett uten gluten og melk

Gutten vår er i dag 7 og et halvt år. Vi har siden han vår var ca. to år hatt en magefølelse på at ikke alt var helt som det skulle. Han har hatt noen utfordringer som han har strevd med hele tiden, men det ha vært vanskelig å få aksept på at noe var feil. Fordi han nok er en "borderline" Asperger har mange bare ment at han er litt spesiell, men at det ordner seg.

Da han var vel fire år begynte vi å legge press på barnehagen for at han skulle få litt bedre tilrettelegging. Det tok vel et halvt år med masing før det skjedde noe. Etter en observasjonsperiode ble det fastslått at han hadde problemer med inngangs- og utgangsferdigheter i lek. Det ble satt i gang smågrupper, noe som gjorde hverdagen litt lettere for gutten. Han ble tatt litt mer på alvor, og personalet ble flinkere til å gi klare beskjeder, noe som også gjorde ting lettere. I tillegg ble alle rundt han flinke til å forberede han på det som skulle skje.

Han var, og er fremdeles opptatt av forutsigbarhet og regler.
Dette holdt ei stund og alt var noenlunde greit.
 Etter at han hadde gått på skolen nesten et år, begynte han å bli veldig sår fordi han ikke fikk venner. Det var først da vi intensiverte jakten på svar.
Det var lite hjelp å få, og beklageligvis hadde vi ingen kunnskaper om hva som kunne være galt. Det føltes som å lete etter den berømte nåla i høystakken. Etter hvert så vi jo hva som fungerte og ikke ift kommunikasjon med gutten. Vi sluttet å gi uklare beskjeder som f.eks; kan du hente skoene dine. Svaret da var ja, og det skjedde ikke noe.
 Klare beskjeder, ikke noe utenomsnakk. Faste rutiner, forberedelsestid osv.

Vi skjønte etter å ha lest en hel masse at vi trolig hadde en gutt med noen autistiske trekk. Etter at vi nevnte dette for ei venninne
som jobber med voksne Aspbergere var kommentaren hennes; Ja, det har jeg tenkt på lenge. Vel vi syntes kanskje at hun kunne ha nevnt noe, men det er kanskje ikke så lett.

Dette var vår sønn for to måneder (og to år) siden; Veldig opptatt av regler, lite fleksibel, ikke i stand til å forstå at det kan finnes flere løsninger på noe, flink til å lese, en fantastisk oversikt over enkelte ting, blid, sår; verden kunne ramle sammen hvis ting ikke ble som han hadde tenkt, lærte raskt å sykle, men litt klossete ellers, en fabelaktig hukommelse på enkelte ting, forferdelig fjern noen ganger; vanskelig å få kontakt med, likte
ikke å se oss i øynene, veldig langt inne i sin egen lek noen ganger, lekte med andre på skole/SFO uten at de visste de var med(dvs. at det
skjedde bare inne i hodet hans), lekte ved siden av andre, ikke med dem, lot seg lett forstyrre på skolen, klarte ikke å avslutte noe før han var ferdig med det inne i hodet sitt, holdt lange monologer, men ikke god på småprat, forsto ikke sosiale koder+mye mer.
Altså en flott gutt med noen ekstra utfordringer.

Hva med de bra periodene?
Han hadde hele tiden perioder da han var bedre enn vanlig. Dette virket for oss som det kunne ha noe med maten å gjøre. 
Siden han er allergisk mot det meste av pollen og dyr så var det ikke så rart om han var allergisk mot noe mat heller.
Samtidig har han aldri hatt noen problemer med magen så litt rart var det jo..
.

Etter å ha kommet på sporet ble vi henvist til BUP, vi sendte inn urinprøve til Neurozym og fikk til svar at han hadde betydelig forhøyet nivå av opioide peptider/casomorfiner (? Har ikke rapporten foran meg da jeg skriver dette, mange vanskelige ord) som stammet fra kasein, og noe forhøyet fra gluten. Etter å ha lest om hvordan disse casomorfinene kan virke på kroppen så sa det pling!! Det var så logisk. 


Det som var vanskeligst for oss som foreldre i hverdagen var det at han var så vanskelig å få kontakt med, nå forsto vi at han faktisk gikk rundt i en evig rus..!
Vi la om kosten parallelt med at vi var til samtale med BUP. De var enige med oss at vi skulle se an hvordan det gikk med gutten etter at han hadde gått på diett en stund, men var enige i at han trolig
er en borderline Asberger. 
Omleggingen av kosten har gått greit. Det at gutten har vært så opptatt av regler og at ting skal gå rett for seg har vært en styrke i denne situasjonen. Han er kjempeflink!!
 
Rask bedring
Dietten begynte å virke etter tre dager!!! Under over alle under, vi
 kan jo ikke ha innbilt oss dette!!! SFO melder om en gutt som leker
 med andre barn, skolen melder om en gutt som ikke så lett lar seg
 forstyrre av andre.

Fordi gutten vår hadde vansker med å avslutte noe før han følte han var ferdig var det nesten alltid slik at han var sist ut, og sist inn i friminuttene. En av løsningene til skolen ble å hente han inn fra friminuttene 5 minutter før de andre, men de sluttet med dette etter at han ble kjempelei seg. 
I matfri ble han ikke ferdig med å spise, så de andre barna måtte alltid vente på han. Dette skapte selvsagt irritasjon.
For ca en måned siden kom han hjem fra skolen og var kjempestolt!! Han hadde blitt ferdig med å spise før alle de andre var ferdige. 
Det hadde vært litt kjedelig å vente på dem da.... 



Vi har fått en gutt som er seg selv, men som ikke lenger har "rullgardina" så ofte nede lenger, og da den er nede, så er den ikke helt ugjennomtrengelig. 

Noe helt nytt er at han har begynt å bli litt ”rampegutt”, ikke mange foreldre som syntes det er deilig..

 Fremdeles passer mye av den tidligere beskrivelsen av gutten, men nå er de "verste" kantene blitt betydelig slipt av. 
Alt er blitt lettere, men vi har fremdeles dager som ikke er så gode. Kanskje skal det være slik?? Han har bare vært på diett i 6 uker!..
 Kanskje tar det lenger tid, kanskje kommer vi ikke lenger.

Uansett vi har fått en bedre hverdag, og ikke minst har gutten fått det
  bedre. Det sier han selv, og vi andre ser det godt på ham. Hans egne ord er;”det har blitt så mye roligere i magen min” og ” nå er det mye lettere å løpe og få til ting”. Kanskje ikke så lett å skjønne hvorfor det skal ha blitt lettere å løpe, men som en av dem som kjenner han fra barnehage og SFO sa; ” kanskje trenger han ikke konsentrere seg så mye for å få kroppen til å gjøre det han ber den om lenger?” 
Ikke vet vi, poenget for oss er at gutten har det bedre, og det heller ikke noen ulempe at vi andre i familien også har fått en lettere hverdag.
Vi har fått en gutt som ikke lenger er så veldig "spesiell", og vi håper at vi skal kunne fortsette å se bedringer framover.



Hilsen mammaen

Les om andre med asperger her og her

Les om adhd

Les om asperger 

Kostholdsendringer

Kan hjelpe ved: 

ADHD
Aggresjon
Asperger
Autisme

Depresjon
Diabetes
Dysleksi
Epilepsi
Konsentrasjonsvansker
Magetrøbbel
Multippel Sklerose
Muskelsmerter
Opioide peptider
Parkinson
Psoriasis
Schizofreni
Sengevæting
Stoffskifteproblemer
Utslett

 

Listet alfabetisk.


 

Nytt PIF-nytt

Forside-PIF-nytt-nr-1-2017 


Alle medlemmene våre får PIF-nytt 4 ganger i året. Mangler du noen utgaver? Bestill dem hos: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Frist for artikler etc til neste
PIF-nytt: 30. jan. 2017!

      2013 © NPIF | Drøbakgate 10b | 0463 OSLO | Tlf: 94 81 86 05 | Org.nr 980.252.256 | Bankgiro 5083.06.02795 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.