NPIF

Spis deg frisk!

 Forum 

En voksen, tidligere deprimert dame

 

Kvitt depresjon og ut i full jobb

Jeg er 47 år. Helt siden jeg var 12-13 år har jeg opplevd at jeg var mer tungsindig enn alle andre jeg kjente. Jeg var ofte sint hjemme, og ble satt på plass av en bestemt far. Jeg opplevde at jeg "alltid fikk skylda". Jeg "tok alt i verste mening". Jeg ertet på småsøsken, og slike ting som barn gjør, men det var liksom så alvorlig for meg. Jeg syntes etterhvert alle var flinkere og bedre enn meg. Jeg så ingenting bra ved meg selv, selv om jeg gjorde det bra på skolen og var søt og snill alle veier. Jeg hadde et veldig bra hjem, og faren min er som alle andre fedre. Jeg bare hadde alltid klumpen i halsen og følerne ute.

Jeg skulle bli spesialpedagog fordi jeg da kunne arbeide med mennesker som ikke så ned på meg, eller jeg trengte å sammenlikne meg med. (grusomt å tenke på) Det finnes vel ikke mer krevende yrke!
Folk talte bare bra om meg. Men jeg var svært forvirret. Hvordan tenkte andre? Hvordan kunne de være så glade og ubekymrede. Hvordan fikk de venner osv. Jeg kom aldri over denne tankegangen. Jeg støttet meg til autoriteter. Hele tiden skulle jeg vokse, utvikle meg, ta mer utdannelse, bli mer kjent med meg selv, forbedre meg. Det ble utallige besøk hos psykologer, jeg gikk på Zoloft da de medisinene kom. De fleste venner har jeg grått hos, og selvsagt trodde jeg at de bare tok seg av meg.

Jeg fikk aldri noen diagnose. Jeg var selv sikker på at det en gang måtte gå over, bare jeg arbeidet hardt nok med meg selv.

Jeg har grått mye, men jeg har funnet ut nå at det begynner med sinne. Jeg leter nærmest etter noe å bli sint for, for grunnstemningen min er sinne. Det er jo selvsagt ikke lov, det er urettferdig mot dem jeg blir sint på, og dermed gråter jeg, og blir deprimert. Tankene går i ring, og jeg graver meg ned i elendigheten. Jeg er den verste i hele verden, og ingen forstår meg. Jeg har hatt mange som har lyttet til jeg har tømt meg, og det letter der og da, men i et ekteskap, er det umulig å lette seg hver gang.

Derfor var det så fantastisk da jeg prøvde diett. Sinne er borte. Utilstrekkelighetsfølelsen er borte, og jeg har kontroll. Jeg gleder meg til ting jeg skal gjøre, og vet jeg vil klare det uten store anstrengelser. Jeg vet faktisk hva jeg vil uten å rådføre meg med andre.

Forleden spiste jeg tomater. Det sa legen jeg ikke tålte. Dagen etter fikk jeg sinne i meg igjen, og jeg måtte bare snakke om det. Det endte med to dager der gråten veltet fram fra magen, og klumpen satt i halsen. Jeg hadde hovne øyne i tre dager, og måtte kansellere en del planer. Jeg skal være flink med maten heretter!

Nå har jeg gått gjennom en fire år lang studie og praksisperiode for å bli bibliotekar. Jeg begynner i full jobb! Denne gangen vet jeg at jeg har masse å gi, men jeg vet også at når jeg går hjem, stenger jeg butikken og dyrker fritidsinteresser og nyter familielivet. Barna minner meg av og til på at det var en tid da jeg bare lå på sofaen og gråt. Det er fryktelig.

For meg er det ikke nøye om det er mat som er løsningen, bare hver av oss finner det som er riktig for oss. Jeg vet bar vet at spelt er viktig for meg. Jeg prøvde å gå tilbake til hvetemel noen dager, men da ble magen opplåst, og jeg fikk ingenting ut. Så ble jeg sint deprimert og forvirret igjen. Selv om jeg skjønner hvorfor disse følelsene kommer, er de umulige å stoppe. Det går over ei uke fra jeg har hatt "uhell" med maten til jeg er frisk igjen.

Vi har begynt å gå masse på tur i skogen, går på ski og går med staver på asfalt. Jeg har gått ned ca 15 kg, men føler meg minst et tonn lettere. Tidligere ble jeg deprimert av å høre andre snakke om den flotte naturen. Ingenting var flott og fint.

Håper denne historien kan være til nytte for andre deprimerte. Men dere må få testet hva dere er allergiske for. Å gjette seg til hva det er, går ikke. Jeg har fått konstatert at jeg ikke tåler gluten, men likevel spelt. Jeg tåler ikke ris, men poteter. Jeg tåler ikke tomater eller melk. Nå gleder jeg meg til en lang sesong med masse spennende frukter og grønnsaker. Selv om jeg ikke kan spise is, kan jeg glede meg over en frisk ananas eller en mango eller en papaya. Dessuten gleder jeg meg til å spille strandvolleyball og frisbie med barna. I år var jeg den første til å bade i sjøen også!

Jeg har fått et nytt liv! Jeg kunne ha sagt mye mer. Alt var så komplisert. Men nå prøver jeg å glemme det som er bak, og det nye livet kan bare beskrives slik: Jeg føler meg så grenseløst normal!!!!

Kostholdsendringer

Kan hjelpe ved: 

ADHD
Aggresjon
Asperger
Autisme

Depresjon
Diabetes
Dysleksi
Epilepsi
Konsentrasjonsvansker
Magetrøbbel
Multippel Sklerose
Muskelsmerter
Opioide peptider
Parkinson
Psoriasis
Schizofreni
Sengevæting
Stoffskifteproblemer
Utslett

 

Listet alfabetisk.


 

Nytt PIF-nytt

PIF-nytt-nr-2-2017-Forside-web-lite 


Alle medlemmene våre får PIF-nytt 4 ganger i året. Mangler du noen utgaver? Bestill dem hos: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Frist for artikler etc til neste
PIF-nytt: 30. jan. 2017!

      2013 © NPIF | Drøbakgate 10b | 0463 OSLO | Tlf: 94 81 86 05 | Org.nr 980.252.256 | Bankgiro 5083.06.02795 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.