NPIF

Spis deg frisk!

 Forum 

Begynnerspørsmål

Her finner du svar på de vanligste begynnerspørsmålene:

Kan jeg få grunnstønad?

Støtte fra trygdekontoret er veldig vanskelig å få. Gå til flere leger, som alle gir deg samme diagnose. Test deg med en anerkjent test for å sjekke om du har cøliaki først: (dvs pendler, vegatest eller pulstest f eks er ikke anerkjent). Begynn på diett. Gå til de samme legene, og vis dem hvor frisk du har blitt. Først nå kan du søke om grunnstønad, og det er fortsatt ikke sikkert at din sak går gjennom.

Se også siden om trygderettigheter.

Jeg spiser masse kjøtt. Da har jeg vel ikke proteinintoleranse?

Proteiner fins i mange matvarer. Proteinene i melk, korn og soya (kasein, gluten og soyaprotein) er de proteinene som er vanskeligst å bryte ned, og mest vanlige å reagere på. Mange reagerer også på annen mat.

Må jeg teste meg før jeg begynner på en diett?

Nei. Den sikreste måten å finne ut om du tåler en matsort eller ikke, er å unngå maten en stund, og deretter spise mye på en gang. For enkelte er det nok med bare noen uker, mens andre må unngå maten i et halvt år. Noen får abstinenser i begynnelsen, slik at de blir dårligere enn før.

Dersom du får symptomene tilbake sterkere, har du sannsynligvis funnet årsaken.
 Dersom du ikke tåler mange matsorter, kan testene hjelpe deg til raskere å finne ut hvilke.

Dersom du har tenkt til å søke om støtte til fordyret diett, må du også teste deg. Det kan dessuten være en hjelp når du skal overbevise familie og venner om at du må legge om dietten.

Det kan også være en fordel å ta en klassisk blodprøve for allergi, slik at det er papir på om det er aktuelt eller ikke. Hvis man blir meget bedre med diett, er det svært vanskelig å spise melk og gluten igjen for å få tatt de aktuelle prøvene.

Dersom du absolutte ikke vil gå til legen nå, kan du kjøpe et lite prøverør på apoteket og fryse ned en urinprøve. Siden kan du senere sende inn prøve til Neurozym eller BMLab. Husk at dette er bare en av mange tester, og det er ikke sikkert at det er denne testen som gir utslag for deg. Det er dessuten lettere å få grunnstønad dersom du har tatt gastroskopi som viser ødelagt tarm.

Hvilken test er best?

Ulike tester viser ulike ting, derfor er det vanskelig å opphøye en test som bedre enn alle andre. Neurozyms og BMLabs test viser om du har for mange peptider i urinen, dvs at du har ufullstendig nedbryting av gluten og kasein i korn og melk på en slik måte at det danner skadelige stoffer. Dersom du har allergi mot hvete (IgE), dersom du for eksempel ikke tåler sukker pga hypoglykemi eller får allergisk reaksjon av reker, vil det ikke synes på denne testen.
Se også siden om tester her på NPIFs nettside.

Hvordan begynner jeg på en diett?

Konsentrer deg om det som gir mye mat. Ikke begynn med kakene, men brødet. Enkelte må følge en diett i ett år før de virkelig merker forskjell, men de fleste vil enten få abstinenser eller føler seg litt bedre etter en måned. Begynn med mat uten hvetestivelse (naturlig fritt for gluten) og helt melkefri produkter. Meld deg gjerne inn i cøliakiforeningen, og gå på bakekurs der. (NB de bruker hvetestivelse i de fleste brødene sine). Dersom du ikke blir bra etter et halvt år, kan det være noe helt annet som feiler deg, eller du feiler noe mer i tillegg. I PIFnytt skriver vi om tilleggsproblemer mange i foreningen har, og hvordan det kan bli behandlet. Husk at mange får abstinenser slik at de først blir dårligere en periode før de blr bedre igjen.

Skal du følge diett er det ingen vits i å følge det halvveis. Det blir bare masse arbeid med spesiell mat uten noen bedring. Melk og gluten må helt bort fra kostholdet. Dessverre er mange varer i Norge som selges merket "glutenfritt" slett ikke glutenfri, og dersom du er veldig sensitiv vil du da ikke merke noen bedring. Også mange varer som virker "uskyldige", slik som potetgull med bare salt, kan inneholde glutenrester etter forrige produksjon av potetgull.

Det har nå kommet noen importører av glutenfri varer til Norge. Se forhandlere her. Vi har også begynt på en liste over ferdigmat. Dette krever mye arbeid. Dersom du melder deg inn, kan vi kanskje ansette en person som kan gjøre det for oss, istedenfor at vi må gjøre det i fritiden?

Hva kan jeg spise?

Alle må finne sin egen helt unike diett. Du må selv finne ut hvilken diett som passer for deg akkurat nå.
 For eksempel kan du spise som en kineser: ris, salat, nykål, egg, fisk, grønnsaker, frukt. Matpakken kan være en salatbolle, middagsretter etc. På sikt skal vi legge ut alle oppskrifter som har stått i Npif-nytt.

I hvilken mat er det gluten og kasein?

De vanligste kornslagene hvete, bygg og rug inneholder gluten. Havre kan være glutenfritt dersom det er dyrket langt unna glutenholdige korn. Spelt er en hvetesort og inneholder gluten.  Kasein er i melk. For en mer utførlig liste se under vår mat - vår behandling.

Svært mange i vår forening må unngå alle bittesmå spor av gluten, slik som dekstrose som kan være laget av gluten (f.eks i kjøttpålegg) og å leke med plastelina som inneholder gluten.

Når det står ”naturlig fritt for gluten” på en glutenfri melblanding, betyr det at det er laget av glutenfrie meltyper. Andre glutenfri melblandinger inneholder hvetestivelse, som det igjen kan være små spor av gluten i. Du må selv finne ut hvor nøye du skal være.  Glutenfritt brød i bakerier osv inneholder som regel hvetestivelse.

  • I begynnelsen bør du bake brød kun med mel som er naturlig fritt for gluten og også uten hvetestivelse. Hvetestivelse inneholder bittesmå rester av gluten. Det er nå brød fri for hvetestivelse i handelen.
  • Husk å lese på pakka dersom du kjøper ferdigmat.
  • Husk at importert ferdigmat ofte inneholder udeklarert fargestoff og andre tilsetningsstoffer, f eks gluten. De nye deklarasjonsreglene i hele EU krever at mel og melk alltid skal deklareres hvis det er tilstede selv i meget små mengder. Imidlertid er ikke alle firmaer like lovlydige.
  • Myse er laget av melk. I teorien kan myse tåles, men det kan være kaseinrester i mysen.

Jeg har gått på diett i et halvt år, men føler meg slett ikke bedre.

Testet du deg før du begynte på diett? Kanskje du går på feil diett i forhold til din enzymprofil og allergiprofil? Kanskje du slett ikke trenger diett, men en helt annen behandling? Det kan også tenkes at du trenger diett, men at diett ikke er nok for deg. Du må diskutere det med en kunnskapsrik lege og teste deg for annet enn bare hyperpeptiduri. Mange som har spist feil lenge blir feilernært og får stor effekt av store vitamindoser. Ikke begynn med det på egenhånd, men diskuter med en kunnskapsrik lege. I PIFnytt skriver vi om andre behandlinger vi ofte bruker i tillegg til diett: nevrofeedback, vitaminer, omega 3....

Jeg har begynt på glutenfri diett og føler meg mye verre enn før

I begynnelsen er det mange som får abstinenser. Det gjør ekstra vondt eller man får flere psykiske problemer i den perioden peptidene er på vei ut av kroppen og kroppen tilpasser seg et liv uten det den ikke tåler. Det tar ofte tre måneder før det blir bedre. Dersom du virkelig blir dårlig kan du trøste deg med at dietten helt sikkert gir effekt, og at det kommer til å gå over og bli bedre enn før.

Det kan naturligvis også tenkes at du har fått en annen sykdom. Det er lurt å diskutere med en lege hva som skjer med deg.

Kan jeg treffe andre med min diagnose i NPIF?

Finner du ingen med din diagnose under kontaktpersoner? Dersom du er medlem kan vi forsøke å finne fram til noen i foreningen med samme diagnose. Vi kjenner imidlertid ikke diagnosen til de fleste medlemmene. En diagnose er privat og du behøver ikke oppgi det for å melde deg inn. Du kan også melde deg inn i vårt e-postforum og se om du finner noen der med de samme problemene som du har.

Mitt voksne barn er innlagt. Er det for sent å starte med diett?

Både ja og nei. Dessverre er det slik at folk som har spist feil over lengre tid kan få en varig, irreversibel endring i hjernen. Dermed er det ikke sagt at dette gjelder ditt barn, ei heller at det er uten nytte å starte på diett. Mange finner at selv om de ikke blir helt friske, vil de bli bedre på diett.

Jeg tar psykofarmaka. Må jeg slutte med det for å ta NeuroZyms eller BMLabs urinprøve?

Dessverre er det vanskeligere å lese eventuell peptid-opphopning ut av en urinprøve når en person tar psykofarmaka, men du må allikevel ikke slutte å ta det da det kan være farlig. 
Gå til en behandler som kjenner til urinprøven, og diskuter hvordan du skal gjøre det.

 

Kostholdsendringer

Kan hjelpe ved: 

ADHD
Aggresjon
Asperger
Autisme

Depresjon
Diabetes
Dysleksi
Epilepsi
Konsentrasjonsvansker
Magetrøbbel
Multippel Sklerose
Muskelsmerter
Opioide peptider
Parkinson
Psoriasis
Schizofreni
Sengevæting
Stoffskifteproblemer
Utslett

 

Listet alfabetisk.


 

Nytt PIF-nytt

Forside-PIF-nytt-nr-1-2017 


Alle medlemmene våre får PIF-nytt 4 ganger i året. Mangler du noen utgaver? Bestill dem hos: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Frist for artikler etc til neste
PIF-nytt: 30. jan. 2017!

      2013 © NPIF | Drøbakgate 10b | 0463 OSLO | Tlf: 94 81 86 05 | Org.nr 980.252.256 | Bankgiro 5083.06.02795 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.